Jeg vil leve!

Har månen innvirkning på oss?

I går var det fullmåne og det må være noe i dette med at følelser blir sterkere under fullmåne, for jeg har noen veldig tunge dager...  Slike dager da man har lyst til og bare krype under dyna igjen og trekke den godt over hodet.  Hvor smerten er altoppslukende og tårene er rett under overflaten hele tiden. De har da en tendens til å komme frem ved den minste motstand uansett hva man driver med, og man kjenner at livet er definitivt ikke en dans på roser...  Jepp, det er der hvor jeg er akkurat nå... bortsett fra at jeg droppet sengen og satte meg foran PCn i stedet.
For jeg vet at det ikke nytter å gi opp selv om livet er både urettferdig og tøft innimellom. Jeg vet at jeg må leve videre, og ikke bare for mine to sønner sin skyld, men også for min egen del. For JEG VIL LEVE!

Jeg klarer stort sett å "ta meg sammen" og være sterk i møte med andre. Jeg putter på et smil og har kontroll over meg selv. Akkurat sånn jeg liker å ha det! Men det har sin pris...  Det tapper meg for energi og jeg får det igjen etterpå.  Men slik får det bare være.

I helgen er det klart for årets Woodstockfestival,

Et årlig arrangement hvor min avdøde mann, Harald var en av de faste artistene. Jeg har sagt at for meg så blir det like feil for meg å reise dit uten han, som om at han skulle gått på scenen uten gitaren sin... For å si det slik, det tror jeg aldri jeg har sett.
Men likevel har jeg planlagt å ta en dagstur for å si hei til våre felles venner som jeg ikke har sett siden bisettelsen. Jeg har vel angret meg sånn et dusin ganger på den avgjørelsen, og er mye frem og tilbake.  Det blir  tøft, både møte med minner og møte med omsorg fra venner. Første møte med venner og familie etter ulykken er alltid tøft... men jeg tenker at det er greit å få det gjort. Dette arrangementet er glimrende, for jeg møter så mange av de på samme sted. Samtidig blir det for meg følelsesmessig knalltøft!  Men skal jeg komme meg videre så må jeg også ta de tunge stegene. Så ønsk meg lykke til! :) Jeg har en sterk mistanke om at jeg trenger det...